En uslepen Diamant - Innridning

Vi ønsker Diamant og Sunniva lykke til videre og håper at han selges til en bra person :)

Da har Sunniva ridd Diamant for første gang. Han var en smule treig nedover veien til å begynne med. Det var ganske glatt, og han hadde boots med pigg kun forran, så vi valgte å snu og ri der det ikke var fullt så glatt, da gikk det straks bedre. diamant testet nok Sunniva litt. Han trenger en rytter som vet hva hun vil. Etterhvert som de fikk kommunikasjonen på plass ble det bedre. Diamant er nå straks klar for levering eller salg. Vi kommer til å savne han.

Da var det på tide å se om Diamant var like eksemplarisk med ny rytter, som han var med meg.
Han var faktisk emda bedre- denne gutten lærer for hver dag som går. Han er kald i hodet, kan gjerne gå først, bryr seg ikke om at føttene blir sugd ned på de blaute plassene på løypa. Traver fint og gallopperer enda finere. Min venninne Gina var dagens rytter. Hun vurderer å kjøpe han og ble på denne turen forelsket. Han er like fin alene som sammen med andre.

Tennesse Walking Horse er kjent for å ha en veldig rund og fin gyngende gallopp. På siste tur fikk jeg prøvd den og det kan bekreftes at det er en aldeles hærlig gallopp. Diamant er veldig flink på tur nå. Som unghest er han obs på miljøet rundt seg, men ikke skvetten. Han begynner å forstå signalene for skritt, trav og stopp. Han er rolig og går til tider sakte, men farta er noe jeg aldri bekymrer meg for under innridning. Den kommer alltid. Diamant trives aller best i skogen, da vil han snuse som en hund og utforske stien.

De siste øktene har vi trent på start og stopp med små signaler. Diamant bryr seg ikke om at jeg sitter oppå ryggen hans, men lurer noen ganger på hva presset betyr. Han er nå lett å sette igang med en liten lyd, og stopper like lett på en tøyle. Han begynner forstå at press fra siden betyr sving og alt i alt så går det rolig for seg i riktig retning. Når han er trygg og lett i skritt, begynner vi med trav, og så beveger vi oss ut av rundpadokken og inn i skogen for litt variasjon.

Denne økta var det ingen spørsmål om hvem som var leder. Diamant var rolig og fin hele økta. Etter noen runder ble det bøying og så fikk han prøve å ha salen på i alle gangarter. Ingen sprell her heller, så da var det bare å sette seg opp. Vel oppe bøyde jeg en gang til hver side og jobbet med start og stopp i noen minutter før vi ga oss.

På Diamant sin andre økt i rundpadokken ble det litt mer liv enn det vi hadde sett til nå. Han steilet og styrte når tauget skulle tas av. Etter en del runder rundt ble vi likevel enige om at han har alle fire føttene plantet i bakken når vi er sammen. På slutten av øktta øvde vi litt mer på bøying slik at han kan det godt når jeg skal i salen.