Blue Eye

Blue blir nå jevnlig kjørt på tur. Vi skritter og jogger og Blue er eksemplarisk. Kun et par ganger iløpet av de siste ukene har han prøvd seg på en liten protest. Da stopper han opp og vil ikke gå, og hopper litt opp med rumpa. Siden jeg alltid kjører unghetser med slagreim roer han seg med en gang han kjenner motstanden i den. Så går han fint hele resten av turen. Blue er positiv og ørene er frem mesteparten av tiden. Det er tydelig at han liker å jobbe.

Blue har vært så rolig å fin i rundpadokken at det ble tid for å bevege seg utenfor den. Men Lisa som selskap og moralsk støtte kjørte vi ned til veien og tilbake. Ca 3 km totalt. Vi skrittet for det meste men travet også noen steg. Første halldel av turen hadde Blue ørene klistret bakover. Det var tydelig at han fulgte med vogna og det som fulgte etter han. Så skjedde det fantastiske. På vei hjem snudde ørene seg fremover, og de ble værende fremover. Han klarte å slappe av såpass i forhold til jobben at han kunne ta blikket av vogna. Det er stort fremskritt. :)

Blue er veldig stødig i rundpadokken nå. Han bøyer inn og tar entømstopp og står helt rolig under på ag avseling. Han går inn i dragene og står mens jeg løfter på vogna. Det er viktig for meg at hesten skal kunne gjøre dette uten å være bundet fast. Det tyder på at han er trygg på det som skjer når han står uten tvang. Vi venter på piggsko før vi kjører på veien.

Idag var det på tide å la Blue trekke vogna. Først fikk han dra den uten at den satt fast, men når jeg holdt den. Han hadde høyt hode i begynnelsen, men med noen steg i gangen og masse ros ble han rolig. Så var det på tide å sette den fast. Jeg satt i vogna, mens Wenche leide han de første rundene hver retning. Blue ble roligere og roligere. Vi kjørte noen runder uten leier før vi avsluttet rolig.

Blue er nå veldig trygg med lave drag. Han brukte litt tid på å komme dit men har nå senket hode og harmonisk kroppsspråk når vi jobber. Han tåler dragene på lårene og mellom bakføttene. Det neste steget nå er å bytte de løse dragene med slededragene. Deretter henge på et akebrett, og så sitte i det og styre han. Går det fint skal han få prøve sleden i rundpadokken.

Denne uken har vi jobbet med løse drag, høye og lave. Blue er fortsatt litt bekymret i starten av hver økt, så dette må vi fortsette med til han er 100% trygg. På den siden glassøyet er tar det også enda litt lenger tid. Skal begynne å introdusere han for vogna vi skal bruke nå fremover.

Idag ville jeg laste og kjøre en tur rundt fjøset med Blue. Er heldig som har en gård som ligner på en rundkjøring, så det er smooth å kjøre rundt. Blue lastet fint, men rygget av, så måtte gå inn og ut et par ganger. Så lukket jeg, og gikk frem for å bette han. Han var litt urolig når rampa ble lukket. Fremme i hengeren henger det ei bøtte med godbiter som han kan forsyne seg av når han er helt inne. Blue blir bundet fast med 1 taug fremover og 1 taug bakover da han har hoppet over bommen tidligere. Begge taugene er surret rundt en bårfortøyningsgummi som gir etter en del hvis hesten stritter, slik at ikke hesten blir skadet. Blue sto fint når vi kjørte rundt og fikk stå en stund etter at vi stoppet til han ble helt rolig. Etter at jeg tok han av, måtte han på igjen, slik at jeg fikk se at det var greit å gå på, selv om vi hadde kjørt. Han gikk rett på og stod. :)

Renate vil ha en TRYGG kjørehest, og hvem vil vel ikke det. For å få en trygg kjørehest må man late som at man trener en politihest. Ordet bombesikring blir ganske treffende. Blue jobber nå med å trekke de faste dragene (Det synes han er helt greit) og 3 plastdunker med småstein i. Dette lager mye brår, og jo fortere hetsen springer jo mer bråker det. Blue syntes det var forderdelig at dette bråket skulle følge etter han til å begynen med, men ble raskt fin. På høyre side derimot, der han har glassøye, trengtre han betydelig mer tid før han syntes det var ok. Hesten får i denne øvelsen lov til å trave rundt helt til den stopper av seg selv. Hesten må stimulere seg selv med lyden i noen minutter før den kan dra slutningen at den overlevde, ergo var det ikke dødelig, og at det ikke gjorde vondt. Stopper vi øvelsen før hesten har blitt på vant, mens han ennå har frykt, vil det bare bli verre. Hesten må få lov til å lære at det er helt ufarlig. Blue tar det meste ganske raskt, men var som nevnt litt tregere på glassøyesida, så her jobber vi med øvelsen til han er helt kul, før vi går videre til å begynne å introdusere vogna.

Blue sparket i stykker det ene plastrøret mitt. Det vil si, han sparket det, slik at det ble kortere. HVis det er for kort får jeg ikke stimulert hestens lår og bakføtter nok, så da byttet jeg ut drensrørene med 2 relativt tynne trær på ca 7cm i diameter. Blue syntes ikke det var spesielt skummelt og tok det hele ganske rolig. Han måtte likevel opp i trav og galopp for å vise meg at han ikke fikk panikk i fart.

Nå skal vi starte innkjøring av Blue. Alt går i hans tempo, så vi får se hvor langt vi kommer.
Idag fikk han møte mine mjuke drensrør av plast. Han fikk først et i selen på ene siden. Han syntes det var skummelt til å begynne med og gallopperte rundt og sparket etter røret. Dette er en veldig vanlig reaksjon første gangen hesten har noe som henger etter seg. Derfor er det viktig at det som henger etter ikek er vogna til å begynne med. Man må bruke noe som er mjukt nok, alik at hetsen ikke skader seg, og som henger på selv om hesten springer og sparker. Etter noen runder i begeg retninger var det i orden, og det andre røret ble hengt på andre siden. Dette var ikke noe stress legner, da Blue var ferdig med å være redd. Nå senket han hodet og skrittet fint. Vi avsluttet med at jeg leide han i små sirkler, slik at han fikk kjenne rørerne godt på lårene. Også når røret var mellom bakføttene tok Blue det med knusende ro. Han blir nok fin både med høye og lave drag.

Vi varierer trenignen til Blue med litt ridetur imellom hengerøktene. HAn går nå rett på hengeren og står mens bommen blir lukket. På tur er han også eksemplarisk. Har ikke prøvd å snu de 3 siste turene. Han fungerer som en beroligende energi på hesten har er ute sammen med.

Blue har gått veldig fint på de siste gangene. Under dagens økt var det på tide å laste med veggen på midten, slik den skal være. Og Blue... gikk rett på og sto der så pent mens jeg lukket bommen og gikk frem for å gi han godbit. Han er ikke 100% rolig der inne, men mye bedre. Vi øver og vi øver. Det å forsøke å snu på tur har han helt sluttet med.

I dagens økt gikk Blue rett på hengeren. Han står der inne og venter til jeg kommer inn, gir gullerot, så går vi ut sammen. Han synes fortsatt ikke hengeren er den beste plassen i verden, men har har fått en mye bedre innstilling til den. Han står rolig der inne og er ikke redd. Nå jobber vi med veggen til siden, men snart er det tid for å jobbe videre med veggen på plass der den skal være. Nå ser vi lyset i enden av hengeren med Blue :)

Dagens lasteøkt ble startet med en join up, for å være på den sikre siden at vi er på samme lag jeg og Blue. Etter noen runder var han helt med og vi ruslet ned til hengeren. Blue ville ikke gå inn sammen med meg, han hoppet og tullet. Når jeg gikk på utsiden og sendte han inn gikk han på med en gang. Blue er sjefen, så det blir på denne måten vi jobber fremover.

Nå var det på tide at Blue fikk en annen rytter på tur. Min søster Wenche tok han med seg i marka. Denne gangen var det en del mer krangel, snuing og testing. Eneste forskjellen på turene våre, var at jeg jok han med i rundpadokken først. Det at Blue fikk et tydelig lederskap utgjorde i denne situasjonen en stor forskjell.

Denne økta gikk Blue på enda raskere enn sist, men vil gjerne rygge ut igjen. Når han får beskejd om å stå, står han og da får han belønning i form av gullerøtter og litt kraftfor. Blue er allerede roligere og tryggere. Vi tar det i hans tempo, så øktene blir korte og positive.

Blue er den første "tunge hesten" jeg har møtt, som har vært så lett. Han har fremdrift som en nordlandshest og kropp som en tinker. Han går fint fremover på tur, men i skritt vil han strekke hodet ned og snu. Når han snur blir han snudd en hall runde til og fortsetter fremover. Han er lett å korrigere bittløst. Etter to korrigeringer var det slutt på å prøve å snu. Det var også tydelig at han koste seg i marka, snuste som en hund på bakken til tider og undersøkte. Alt i alt en topp tur!

Første lasteøkt vi hadde gikk relativt bra. DEt tok noen minutter før han gikk på og han kastet seg ut noen ganger. Etter ca 7 minutter stod han fint inne på hengeren og gikk av og på, på mitt signal. Vi skal trene på dette til Blue er helt trygg.

Selv om vi skal trene på henger er det viktig å ha en god join up i bunnen. Blue var lett å drive og ga seg raskt. På slutten av økta jobbet vi med bøying som forberedelse til turridninga.