Grapolini er en 4 år gammel fullbloods gallopphest. Tina kjøpte han før sommeren 08 og jeg møtte han når det var på tide å hjem fra sommerbeite. Tina ville ha meg med fra starten når han skulle på hengeren, så han ikke fikk noen dårlig opplevelse.
Grapolinin var veldig rolig til fire år å være. Det var nok fordi han var veldig usikker og redd, han frøs på en måte. Han har en historie fra Øvrevoll og galoppbanen. Bak seg har han også et mankebrudd. Mankebruddet og minnet fra det gjør at han får panikk når man skal opp i salen. Når du først sitter der er det ikke noe problem. Når rytteren legger press i stigbøylen og kommer til et visst punkt, får han panikk og ruser avgårde i vill bukking. Bukkinga kommer av at manken tar i salen når han buer ryggen. Etter at vi begynte med bomløs han han ikke bukket, bare rast avgårde.
Tina begynte med å jobbe han i rundpadokk. Etterhvert som hun fikk etablert lederskap over hesten slappet han mer og mer av. Han la på seg og bygde fine muskler av alt bakkearbeidet.
Vi har nå jobbet med på og avstigning siden høsten og begynner virkelig å komme noe sted. Som nevnt, når man først kommer seg opp er han helt rolig med senket hode. Vi rir han bitløst på lange tøyler i skritt og trav.
I det siste har Tina jobbet oftere med å henge i salen og be han om å gå fremover. Dette utløser panikken, og jo mere vi får jobbet på denne måten, jo mindre tid tar det før man sitter i salen hver gang.
Jeg er hos Tina ca 1 gang i uken, noe som også gjør at prosessen tar litt lenger tid, men når vi ser tilbake er vi enige om at både Tina og Grapolini har trengt tiden til å utvikle seg og stole på hverandre.
I enden av veien - med en harmonisk hest :)
Jeg er ferdig og Grapolini og Tina jobber nå videre alene.
Sist jeg snakket med Tina fortalte hun at mens hun var borte i 2 uker hadde Grapolini stått til en dame som hadde ridd han hver dag. Akkorat det han trengte når vi hadde kommet så langt. Dette hadde vært prikken over i'en og han var nå helt fin å ri og håndtere.
Det har vært en lang vei, men lønna for strevet er magnefik! Tina har blitt en leder og Grapolini en som følger etter stoler på sin leder - et harmonisk par!
:D
Store framsteg
Idag når vi skulle jobbe var Grapolinin usedvanlig fjasete, han ristet på hodet og ville ikke stå i ro. Han gallopperte mange runder i hallen før han var klar til å begynne. Det tok ikke mer enn 2 min fra vi begynte til jeg satt oppå han. Det forteste noen gang. Han sprang ikke avgårde en eneste gang. Etterpå var det Tinas tur. Hun red litt rundt, stoppet og rygget. Etterhvert ble det veldig bråkete utenfor hallen, noen hester som galloperte frem og tilbake, og Grappis ble veldig stressa, så vi avsluttet den mest vellykkede treningen så langt :)
Siste nytt!
Tina har jobbet med en dukke i det siste, men har ikke helt klart å simulere påstigningsprosessen. Siste 2 ukene har hun fått hjelp av nån andre med treningen når jeg ikke er der, slik at vi kan jobbe mest mulig likt. Dette har ført til stor fremgang på hvor lang tid det tar før vi kan stige helt opp. gleder meg til prosessen videre