Astrid og Victory - innkjøring

Astrid og Victory har nå sommerferie. :)
Når vi fortsetter arbeidet med vogna skal vi bruke en travsele. Vi har lært at det å kjøre inn en spretten hest i arbeidssele ikke egner seg. En travsele vil holde vogna på plass på en helt annen måte.

Så må vi huske å ri litt innimellom, så treningen blir variert!

Vi startet dagens økt veldig bra. Jobbet litt med tempovekslinger og krappe svinger i skritt. Etter hvert var vi klare for trav. Vi visste at her ville det bli springing til å begynne med, da det er uvvant å springe og svinge samtidig med vogna. Da får hesten vanligvis springe til den blir rolig og har forstått at det er helt ok. Victory begynte som forventet å springe, men som den sprettne araberen han er ble det også litt hopping, samtidig som vogna humpet litt på ridebanen. Etter en del runder der han hadde begynt å roe ned humpet vogna slik at han igjen fikk en fot over feil side av skjekeren. Med en gang dette skjedde stoppet han og stod HELT i ro. Han hadde lyst å legge seg igjen, men stod mens jeg løsnet vogna. Når han var løs ruslet han rolig ut av vogna. Vi spente for igjen og kjørte noen rolige runder.

I denne økta så vi skikkelig svakheten til arbeidsselen ved innkjøring av spretten araber. Så fort han spretter litt hopper den ut av posisjon og over på siden, dette tillater vogna å komme ekstra lavt på en side og det blir ekstra ubalanse.

Vi kommer til å jobbe videre med en travsele, der det ikke er rom for at vogna kan vandre.

:) Jeg er optimistisk og innser at vi må bruke den tiden hesten trenger til å venne seg til dette.

Vi kjørte på banen denne gangen. Etterhvert som vi kjørte ble han så fin og avslappet som han aldri før hadde vært. Denne gangen kjørte vi med slagreim, noe vi kommer til å fortsette med fremover. Vi kjørte ut av banen etterhvert, en liten tur bortover før vi snudde og kjørte tilbake på banen. Vi avsluttet med å kjøre ut av banen og bort til stallen.

Vi merker at Victory føler seg trygg på banen, da han blir litt usikker bortover veien. Det er bare å jobbe videre. Neste gang er vi klare for å jobbe opp i trav. Det blir en fin milepæl!

Etter nok runder på banen var det på tide med en tur på grusveien. Victory trasket avgårde i fint tempo med flott holdning. Han så ut til å trives. Plutselig skvatt han til av en lyd og satte i trav. Da husket han ikke at vogna hang på og fikk litt panikk av at den fulgte etter han. Victory, lett på foten som han er sparket ut med en bakfot, som havnet på feil side. Han hadde bremset ned ganske mye når sparket kom, og med foten på feil side bremset han ned og stoppet helt. Stående i en litt ubegahelig og slitsom posisjon endte det med at han bekket på siden.

Han låg helt i ro mens vi løsnet vognen. Når den var av spratt han opp og travet bortover veien. Astrid gikk etter og hentet han. Med bare en tanke i hodet: Å sette på vogna og kjøre igjen, satte vi kursen hjemover, inn på banen. Selte på og festet vogna. Victory var litt skeptisk innimellom, men roet seg utrolig fort. vi kjørte to runder før han så rolig og fin som vi ønsket. Da avsluttet vi.

Hell i uhellet på denne økta. Hadde vi ikke fått stoppet han, hadde nok utfallet kunnet blitt et annet. Vi vet også nå at vi MÅ ha slagreim på han, da får han ikke til å sparke bak.

Astrid startet økta med å jobbe Victory løs noen minutter. Når vi skulle sele på var han ikke helt vililg, men vi brukte tiden til hjelp. Tømmekjøringen gikk helt fint, så vi satte på vogn. Han hadde stor forbedring siden sist, mye roligere rundt på volten, vi kjørte til og med noen 8tall. Han ble litt fjasete med hodet etterhvert, men kroppen var rolig! Astrid gikk på siden med leietau og jeg bak med tømmene. Vi forsto etterhvert at Victory mente Astrid ikke trengte å gå der, hun var litt i veien virket det som han tenkte. Når hun ga ut litt taug sluttet han å nappe.
Igjen må vi vise at vi stoler på han, så neste gang blir det uten leietau forran.

Gleder meg!

:)

Dagens treningsøkt foregikk på Astrid sin bane. Astrid jobbet Victory løs først. Etter en stund hadde vi på arbeidsselen og tømmekjørte. Victory var rolig og fin hele tiden. Så var det tid for å spenne for. Denne gangen passet utstyret med vogna. Vi kjørte noen runder, helt rolig. Victory var litt var, men tok det med ro. Her er det øvelse og atter øvelse som er hemmeligheten til suksess. Etter en stund tok vi vogna av og på igjen for å kjøre litt den andre veien. Dette fordi Astrid sin bane ikke er så stor, og vi avventer litt med de helt krappe svingene.

Alt i alt en kjempefin økt :)

Denne gangen var det mye brunst i luften på veien til Marika. Vi gjorde også feilen å la han hilse på en brunstig shettishoppe. Victory er jo tross alt hingst, selv om vi glemmer det innimellom, og med brunst i luften virket det som fornuften forlot kroppen hans. Han ville ikke gå videre, bort fra hoppene ved veien og danset på bakbena i protest. Med meg oppå og Astrid i enden av leietauget hadde vi en liten kamp før vi ruslet videre langs veien. Når vi kom til Marika var det brunstige hopper i luftegården i ene enden av ridebanen. Victory var ikke helt fokusert, men tømmekjørte fint etterhvert. Merk også at vi idag red og tømmekjørte med en vanlig sidepull. Nå vi skulle ha på vogna ble det hopp og sprett igjen og vi bestemte oss for å bare tømmekjøre. Etter en stund og med en relativt rolig hest vendte vi nesa hjem igjen. To bestemte damer og en brunstpåvirket hingst. Turen hjem gikk fint. Neste økt blir på banen til Astrid med hennes vogn. Så skal vi til Marika ijgen etter det.
Noe som vertfall er sikkert er at vi lærer HELE tiden, og morro er det!

Noen dager etter kurset red vi ned til Marika og lånte bane og vogn. Vi tømmekjørte noen runder først, til Victory var rolig, før vi satte for. Han var litt var på vogna, men etter mange runder med 8 tall og volter var han fin og rolig. Da avsluttet vi og red hjem igjen. :)

Helgen 10 og 11 mai kom Ole Johansen til Bråtrø Gård og hadde horsemanshipkurs hos Marika. Jeg, Astrid og Victory tømmekjørte bortover da det bare er 20 min gange. Vi kjørte bittløst, men hadde leietau til siste biten da det er hester på alle kanter. Turen dit gikk kjempebra. Når vi kom hilste vi på hestene langs veien og hestene i stallen på vei inn til innerste boksen. Victory hisset seg litt opp imellom all hilsingen på nye hester, hopper, vallakker og hingster, men roet seg helt inne i boksen igjen. Det viktigste å poentere er at han var lett å håntere hele veien.

Første kursøkt foregikk i rundpadokken. Ole jobbet med Victory og syntes han var utrolig mye bedre enn sist, for 2 år siden. Dag to selte vi på vogn inne i stallen. Han ble litt urolig på et tidspunkt, men roet seg fort, og da ble han helt kul og ok med vogna. Vi tok med hest og vogn til ridebanen og spente for der.

Det ble ingen dramatikk, men vi så tydelig at han ikek var helt bekvem, spesielt i svingene, når vogna berørte han i siden. Etter mange volter og 8 tall ble han rolig og fin og økten ble avsluttet.

Astrid red Victory hjem igjen etter en fantastisk helg. Til uken skal vi tilbake på banen til Marika og kjøre vogn igjen, og det er vi kjemepglad for. Når man lærer nye ting er det veldig viktig at man jobber på en arena som er trygg både for deg og hesten.

Se bildene fra kurset i galleriet under Victory - prinsen fra Egypt.

Astrid har vært ut noen runder med Victory siden sist og siste runde kastet han av seg hodelaget. Klar beskjed om at han ikke trenger det mer, men kan gå tilbake til bittløst. Derfor ble det bittløs tømmekjøring ned forbi de andre hestene. Vi viste Victory at vi stolte på han, og det gjorde vi rett i. Turen var eksemplarisk. Se nye bilder i bildegalleriet under Victory - Prinsen fra Egypt.

Midt i innkjøringen, og med selen atter hos salmaker, passet det med en ridetur for litt variasjon. Turen gikk ned til de andre hestene i veien. Med meg i salen møtte vi først en brunstig fjordinghoppe og en vallakk og lenger ned, to andre hester. Victory var helt rolig og sto etterhvert å gresset ved siden av den brunstige hoppa. Vi avsluttet med Astrid i salen og en utrolig rolig hest.

Vi finner ut mer å mer at alt handler om å "gi slipp" for å få kontroll. Altså å stole på hesten og la tøylene være slakke, selv om vi har veldig lyst å stramme de opp. Victory viser oss at jo mer vi stoler på han, jo roligere og mere harmonisk blir treningsøktene.

Victory er den største læremesteren!

Idag jobbet vi videre med innkjøringa. Jobbet nede på åkeren der det er god plass og ganske flatt. Etter en liten stund stod Victory still mens vogna berørte han her og der i sidene. Han hadde my energi idag og fikk ta en pause i arbeidet der han fikk vise oss all sin prakt. Han hoppet fremover på bakføttene og gjorde andre øvelser som hestene på Spanske rideskolen i Wien bruker mange år på å lære. Etter pausen var han roligere. På slutten kunne vi ha festet på vogna, men fant da ut at festene som skal inn i hullene på vogna var for brede. De må justeres av salmakeren. Vi gikk tilbake til banen og Astrid og victory tok noen runder med lek, før han fikk ut og spise deilig grønt gress. På søndag blir det ridetur igjen, ned til de andre hestene. :)

Nå er snøen borte på Byneset og vi kan fortsette med innkjøring. Minner dere på hva som skjedde sist kjøreøkt! Vi satte på vogna, og Victory hoppet av gårde. Selen røk på 4 plasser etter et par runder og hesten ble stående uten vogn. Selen ble sendt på reparasjon og innkjøringa ble satt på pause.

Da jeg kom idag var det litt spenning i luften, Victory smånappet og var uhøfflig. Derfor bestemte jeg meg for å starte dagens trening med å ha Victory løs på banen og jobbe han rundt. Etter noen minutter var han fokusert og klar for å jobbe. Vi selte på og begynte å leke litt med vogna. Han var skeptisk til å begynne med, men løsnet fort opp og slappet av. Vi avsluttet når han stod helt stille med vogna i den posisjon den skal være.

Kommende tirsdag spenner vi for og kjører igjen, følg med for spennende oppdateringer :)

Med Asrtid fortsatt i Egypt var det bare jeg og Victory som vendte nesa nedover veien mot de andre hestene. Jeg styrte han bort til gjerdet, slik at han kunne hilse på den ene hesten. Etter en stund red vi videre, men Victory ville tilbake til hestene. Han hoppet rundt, og jeg snudde han videre rundt. Igjen rygget han ut i dyp snø og vi bekket. Vi reiste oss uskadd opp, han småtravet over veien til gjerdet, og jeg gikk etter. Når jeg kom bort til han stod han i ro, så det var bare å sette seg opp igjen. Denne gangen var det ingen protester bortover veien.

Lærepengen denne gangen med Victory er at det kanskje er bedre å bare snu han tilbake når han kaster seg rundt, ikke jage han rundt flere ganger. Grunnen til at det kan bli vanskelig er fordi han har en utrolig rask reaksjonsevene, som arabere flest, og han bryr seg lite om at han rygger ut i grøft eller lignende.

På de fleste hester fungerer det å jage hesten rundt i en liten sirkel, når den gjør noe den ikke skal, svært bra.

Når snøen forsvinner skal vogna på igjen så følg med på oppdateringer.

Astrid er i Egypt om dagen, så jeg og Victory red en tur nedover veien. Alt gik rolig for seg bortover. Vi hilste på de andre hestene og red videre. Vi gikk noen ganger frem og tilbake før vi vendte nesa hjemover. Ikke noe tull i det hele tatt idag. To tommler opp!

Idag bestemte vi oss for å bytte ut tømmekjøringen med en ridetur. Turen gikk som vanlig nedover veien mot de andre hestene. når vi nærmet oss ble det fart på Victory. Med bittløst hodelaget ble han for sterk og Astrid fikk han ikke vekk fra hestene på andre sida av gjerdet med en gang. Vi gikk litt bortover veien, så bestemte Victory seg for å snu og dra tilbake til hestene. Han hadde funnet ut at han kunne overvinen bittløs hodelaget. Astrid ble bukket av og landet mykt i snøen og Victory dro i full gallopp bort mot hestene.

Vi hadde begge lyst til å løpe etter, men tok det med ro og resonerte med at vi mennesker ofte skaper problemer når det egentlig ikke er noe å bekymre seg over. Vi visste jo egentlig at Victory bare ville hilse på de, men med en hingst og to hopper på andre sida av gjerdet kan man bekymre seg. Når vi kom bort stod han ved gjerdet og hilste på de andre hestene, helt rolig. Vi hentet han og jeg tenkte at nå benytter vi anledningen til å jobbe med kontrollen rundt andre hester. Jeg satt meg i salen denne gangen, men hadde ikke kontroll. Victory stakk, jeg styrte han hjemover og jaget på. Når vi kom til stallen byttet jeg til hodelag med todelt bitt. Jeg red ut igjen tilbake nedover veien. Victory ville ikke være med og kastet seg rundt et par ganger, jeg snudde han tilbake og jobbet han rundt i sirkel. Plutselig, idet vi gikk i ring, rygget han av veien og ned i 1 meter snø. Der satt han bom fast. Jeg tok tøylene over hodet på han og veiledet han opp på veien.

Etter snøbadinga var det ikke mye protest igjen. Vi red bort til hestene hilste på de, red videre, snudde tilbake hilste på de igjen og gikk videre. Det gikk utrolig bra. Når Victory fikk hilse på de som hester bruker ble han helt rolig. Vi avsluttet med Astrid i salen forbi hestene, og så hjem med en utrolig god følelse.

Lærepenge: Ingen grunn til å bekymre seg. For hester er det jo naturlig å hilse på hverandre når man møtes, det betyr ikke at de skal sloss eller skade hverandre.
Husk også at alt vi føler overføres til hesten. Forventer du trøbbel, får du trøbbel.

Se bildene fra økten i galleriet.

Siste treningsøkt var tømmekjøring nedover veien. Victory hadde ikke hadd lyst til å ut i det siste og hadde snudd og stukket tilbake til stallen med Astrid, men idag var han positiv. Han tullet litt og kastet med hodet i starten. Når vi skulle snu kastet han seg rundt, men måtte da gå flere volter til han roet seg ned, før han fikk lov å snu hjemover. På veien hjem stresset han litt.

Så skjedde noe verdt å merke seg. Astrid begynte å fortelle en morsom historie om victory og en annen hest. Vi lo og var positive. Idet Astrid begynte å fortelle historien ble Victory mer avslappet og sluttet å stresse. Resten av veien hjem var han HELT rolig. Budskapet her er at det er viktig å ha positiv fokus selv om man jobber med en problemhest. Vi var nok litt negativ og på vakt begge to, og idet vi flyttet fokus bort fra Victory slappet han av og ble helt rolig.

Noe å ta med seg videre! :)

Dagens treningsøkt gikk over all forventning! Vi må vente med vogna til snøen har forsvunnet, så tømmekjørte nedover veien istedet. Gikk forbi 4 hester i en luftegård ved veien. Victory oppførte seg eksemplarisk, men ville gjerne vise seg frem. Et stykke lenger ned i veien utførte han 4 perfekte capriole (hoppe opp og så sparke bakover). Dette skal vi lære inn et kommando-ord på, slik at vi kan bruke det som belønning i fremtiden. Det var tydelig at han hadde mye energi som måtte ut. På veien tilbake oppførte han seg enda mer eksemplarisk og var veldig rolig.

En super treningsøkt!

Dette var virkelig en spennende økt, noe både jeg og Astrid hadde gledet oss lenge til. Det man forventer når hesten drar vogn første gang, er at han vil hoppe og springe litt rundt, helt til han forstår at det ikke gjør vondt eller er farlig. Det er derfor lurt å ha god plass rundt seg første gang, slik at man kan kontrollere hesten rundt i sirkel.

Vi var ute på en stor åker, og så fort Victory begynte å bevege seg, var det selvfølgelig litt skummelt og ubehagelig, og han hoppet avgårde. Han hoppet rundt i en kontrollert sirkel, men plutselig var han vognløs. Det som absolutt ikke skulle skje. At han klarte å bli kvitt det som var ubehagelig.

Når vi inspiserte den gamle arbeidsselen så vi at den hadde røket, ikke bare på begge sidene der vognen festes, men også flere andre steder. Læret var morkent og dårlig. Vi ble enige om at det var veldig bra at dette skjedde nå, kontrollert på en åker helt i begynnelsen, isteden for at den skulle røket ute på veien i fart, uten mulighet å styre på en volte.

Etterpå var Victory litt skeptisk til vognen, men etter ca 20 min var han helt rolig igjen og brydde seg ikke om at den berørte han i sidene og dyttet han hit og dit.

Selen ble sendt rett på reparasjon hos salmaker og er ferdig nå, klar for neste økt.