Etter å ha jobbet litt med Monika og hesten hennes Avers fikk jeg lyst å dele suksessen deres med dere :) Monika har laget en utrolig bra blogg på prosessen, så denne gangen lar jeg henne beskrive gjennom bloggen. Den finner du forøvrig her

 

Å bli hestens leder

Jeg har nå vært på to instruksjonstimer med Bente Fremo, som har vist meg hvordan man jobber riktig med hesten i rundpaddock. Det var veldig lærerikt både for meg og hesten min. Jeg vil nå dele det med dere, i form av bilder og beskrivelser. Den første timen var det bare Bente som jobbet med Avers, og neste gang var det min tur. Da skulle jeg gjøre det samme som Bente gjorde gangen før, og høre på hennes instruksjoner fra utsiden av paddocken. Utrolig morsomt å se at jeg fikk til det samme som henne.. Det var 4 dager mellom øktene.

Problemet:

Jeg har sammen med min hest Avers vært i rundpaddock 3-4 ganger. Alle gangene har hun regelrett gått til angrep på meg ved å rase mot meg og sparket, vist tenner og glefse. Hun har rett og slett blitt skikkelig frustrert og forbannet bare jeg har kommet inn i rundpaddocken.. Dette har selvfølgelig vært skumle situasjoner som har resultert i at jeg ikke har tort å prøve igjen.. Problemet har ligget i meg, min usikkerhet, og min manglende evne til å vise hvem som virkelig er sjefen.

Alle andre "sjefssituasjoner" er null problem, hun forstår godt at jeg er leder, men det er ikke dermed sagt at jeg er en god leder... Dette måtte jeg endre på..

Trygghet:

Bente snakket mye om trygghet. Et tydelig lederskap er et trygt lederskap, både for deg og hesten - så lenge det er DU som er lederen selvfølgelig.

Bente kom med et veldig bra eksempel på lederskap:

La oss si at du er med på en ekspedisjon der dere skal til en hule for å se på en ildsprutende drage. Når dere kommer frem til hulen, sier lederen med pipete stemme: "er det noen andre som vil gå først kanskje?".. Hva tenker du da? Føler du deg trygg? NEPPE... Men hvis lederen derimot sier: "Kom igjen, følg etter meg. Nå skal vi se på dragen, dette har jeg gjort før, og det er ikke farlig!" DA nøler du vel ikke? Slik er det med hestene også. Alle hester er slik. Noen er snillere av natur, og lar deg lett tro at du er lederen, mens andre viser tydeligere sin naturlige side og må jobbes med. Men når du kommer til en slik situasjon, da hjelper det lite at hesten har vært snill i 10 år.. Da har hesten bare latt deg trodd at du har vært sjefen..

Vis at du er sjefen:

Det første som ofte er nødvendig er å få hesten litt sliten. Man skal hele tiden ha framdrift på hesten i paddocken. Det er viktig å skille mellom jaging og fremdrift, sier Bente. Blikkontakten og kroppsspråket er ALT her. Man må være bestemt, og vise hesten at man mener alvor. Hesten vil med en gang merke om du blir usikker, og det er da situasjonen kan bli farlig, slik det tidligere har blitt hos meg.. 

Hestens signaler:

Tegn på tydelig underkastelse kan være tygging, slikking og/eller senket hode. Det trenger nødvendigvis ikke å gå så langt hver gang du jobber med hesten, for noen ganger kan hesten søke inn til deg uten å vise store tegn på underdanighet. Det er viktig å gi seg når du har oppnådd det du vil, altså når hesten skjønner at du er sjefen, stoler på deg, og at den synes det er trygt og bra og være sammen med deg. Det tar som oftest ca 20 minutter, noen gang kortere,andre ganger litt lengre tid. Det avhenger av både deg og hesten. I dette tilfellet tok det ca 30 minutter. Se og lær =)

 

Avers starter med å vise Bente at hun helst vil være ifred. 

 

Bente svarer: her er det JEG som er sjefen. Hun driver hesten med pisken som er en forlengelse av armen - på denne måten slipper hun å løpe rundt hele tiden.

 

 Det er viktig å skifte retning i ny og ne, både for å holde konsentrasjonen til hesten, og for å vise at du bestemmer.

Hesten gjør her et forsøk på å bestemme retning selv, det er hennes måte å teste om Bente er sikker, eller usikker. Hun finner fort ut at Bente er fryktelig sikker...

 

Bente gjør seg tydelig i kroppssråket, og hesten svarer med å øke farten. Hun har nå skjønt at det ikke er vits i å gå i angrepsposisjon.

Hestens indre øre er som dere ser hele tiden rettet mot Bente - hun er interessant, og verd å følge med på..

 

Bente er fabelaktig god til å forklare ;)

 

Jo mere Bente jobber med konsentrasjonen til hesten, jo mere oppmerksomhet får hun. Som dere ser, øret er akkurat der det skal være.

Her gir Bente slipp på presset ved å senke skuldrene og bli nøytral. Nå skal hesten vise at du er interessant, og gjerne komme mot deg. Hvis den bare står med rompa til eller begynner med andre ting er dere ikke ferdige. Da er det bare å drive hesten rundt igjen, for så å prøve på nytt etter noen runde. Man kan nå begynne å se etter tegn på underdanighet - senket hode, slikking og tygging. Men husk at noen hester viser det tydeligere enn andre. vær obs!

Bente byr frem hånden sin og går rolig mot hesten. Hver gag hesten snur hodet mot henne, rygger hun et par steg. Dette er hesten sin belønning for konsentrasjonen og oppmerksomheten den gir.

Her ser dere tydelig at alle andre elementer blir ubetydelige. Bente er i fokus!

Avers har nå funnet ut at Bente er en trygg leder som kan beskytte og passe på henne. dette viser hesten ved at hun følger etter, stopper når hun stopper, og at den vil være sammen med henne. Hodet er senket - tegn på underdanighet.

Bente gir Avers mye ros, hun har oppnådd det hun ville - nemlig bli hennes leder. Nå er det viktig å gi seg, målet er nådd.

4 dager senere.............

Det ble min tur, MIN tur.. Sist jeg var der inne ble jeg angrepet. av min egen hest.. Jeg var ganske nervøs før jeg skulle gå inn i paddocken, likevel så glad for at jeg hadde kontaktet Bente og fått hjelp til dette. Bente gav meg motet jeg trengte før jeg gikk inn, og hun sto hele tiden på utsiden og forklarte hva jeg skulle gjøre. Og gjett? Det gikk som en drøm =) Jeg oppnådde akkurat det jeg ville, å bli en tydelig, bestemt og forstått leder for hesten min. Takket være Bente og grunnarbeidet hennes. Her er noen bilder fra i dag:

Avers gav meg den oppmerksomheten jeg ville ha med en gang, her med øret inn mot meg. Det virket som hun husket mye fra sist økt med Bente.

Det er viktig å alltid holde seg rett bak skuldra til hesten, slik at du ikke gjør den usikker på retning og/eller fremdrift.

 

 Akkurat slik jeg vil ha henne =)

Flinke hesten min..

Jeg legger ned pisken, og ser om hun vil komme til meg..

Gå rolig frem, og by frem hånda. Husk å rygge med en gang hesten gir deg oppmerksomhet.

Gir masse ros. Det er viktig å gi ros når hesten har hodet vendt mot deg - ikke gi hesten oppmerksomhet om den ikke gir deg det først.

Jeg kan nå gå, og hesten følger etter. Jeg er lederen. Hvis hesten mister fokus, må man fortsette å drive den. Det måtte jeg gjøre et par ganger, før jeg hadde henne helt på plass.

Det er en helt annen hest man leier rundt på etterpå....

Med eller uten leietau - en bestemt og sikker leder, meg =)

 Det skal sies at det finnes mange måter å trene lederskap til hesten på, men det sikreste og enkleste er å starte fra bakken. Vi burde startet tidligere. Jeg har helt til nå trodd at jeg var en sikker leder, noe hesten min kanskje ikke har vært så enig i.. Jeg kommer til å fortsette å jobbe med dette, hele tiden, med forskjellige metoder. Det er også viktig å tenke på at hesten kan bli lei, variert trening er viktig. Det vil gi resultater, og knytte sterkere bånd mellom deg og hesten din.

Tusen takk til Bente - en fantastisk læremester, og takk til Tone og Emma - fotografene som gjorde det mulig å lage denne bildebeskrivende temabloggen!