Hvordan bytte til bittløst?

BITTET – trenger vi det?

Vi kan begynne med å spørre oss: -Hvorfor bruker vi bitt? Dette er et spørsmål som føjer seg fint inn i rekken av andre spørsmål som vi ofte glemmer å spørre oss, som for eksempel; hvorfor stiger vi opp på hesten fra venstre side?  

Svarene er enkle: Bevisste og ubevisste valg basert på tradisjon, hva som står i ”boka” og hva ”alle andre gjør”. Som nevnt i et tidligere nr. av Hesteliv, stiger vi opp fra venstre side, fordi soldatene hadde sverdet på venstre side, og det ble da enklere å slenge høyre fot over hestens rygg.

Bittets historie kommer også fra da hesten ble brukt i krig og soldatene ikke visste noen annen måte å kontrollere den på. Tidligere artikelserie om bitt i Hesteliv forteller om hvordan kontroll over hesten begynte med en ring i nesa. Når ringen grodde og det ikke lenger var smertefullt, mistet den sin effekt og man gikk over til bitt i hestens munn. Bittet kontrollerer hesten gjennom smerte.

Hestens munn er en plass med veldi mye nerveendinger, og det tannløse partiet der bittet ligger er kun dekket av et tynt lag med mucus membran. Det vanlige todelte bittet sies å ha verst effekt. Det har en nøtteknekkereffekt på tunge og munnviker, og også tennene. Noen hester prøver å springe fra smerten, de blir ”harde i munnen”, noen hever hodet for å komme unna smerten og ubehaget fra bittet og noen kjører hodet i bakken og drar tøylene ut av hendene på den som rir.

Mange hester går veldig fint med bitt. Disse går ofte like fint uten bitt fordi de svarer på signaler, heller enn smerte. Det finnes ikke noen begrensninger for hvilke hester som kan gå bitløst, alle raser er like lette.

I all trening vi gjør med hesten handler det om å lære den signaler for å få ønskede bevegelser, f. eks.galloppskjenkel, skjenkelvikning osv. Hvorfor skulle ikke hesten kunne læres samme signal for å bremse, svinge, etc?

Hvorfor skal man ri bittløst hvis hesten går fint med bitt?

Dette er et naturlig spørsmål, og da må vi tenke litt igjen. Er det naturlig for hesten å ha et stykke metall i munnen? Hva skjer anatomisk og fysisk når bittet kommer i munnen? Når hesten får bittet i munnen blir blir jekslene stimulert. Det fører til at hjernen sender signaler til resten av kroppen om at det skal komme mat inn og fordøyinga må settes igang. Det produseres saliv som skal hjelpe nedbrytingen av næringsstoffer samtidig som blodet i hestekroppen blir dirigert til fordøyelsessystemet. Dette blir veldig motstridende når vi skal trene hesten og vil ha blod ut til musklene. 

Å bytte til bittløst.

Når vi skal bytte til bittløst er det ikke alltid bare å sette på et bittløst hodelag og ri avgårde. Vi må forberede oss gjennom å lære hesten de nye signalene. Jeg begynner alltid med å lære hesten å stoppe. Dette lærer jeg den gjennom å først lære den å bøye nakken og halsen helt tilbake stigbøylen mens den står i ro, først på bakken, så i salen. Den skal være lett å bøye på begge sider før jeg går videre.  

Så begynner jeg med entømstopp (nødbrems) i skritt. Det betyr at hesten skal stoppe på en tøyle. Hvis hesten ikke stopper når jeg tar en tøyle, bøyer jeg den til den stopper.Jeg bruker gjerne et gjerde eller en husvegg som naturlig stopper, dvs at jeg bremser med den tøylen som er mot gjerdet, slik at hesten lettere forståt at den skal stoppe. Når jeg lærer hesten alt dette jobber jeg på en trygg arena, en ridebane eller inngjerdet jorde.

Etterhvert som hesten er fin i alle gangarter og lett å ta ned med en tøyle beveger jeg meg over i en ny arena og gjør det samme dær. Jeg generaliserer læringen, slik at hesten lærer at segnalene gjelder overallt. Når hesten er fin på bane og rundt stallen bevger jeg meg ut på tur, alene eller med en partner. Vi avtaler hvor vi skal trave og slikt. Jeg er nøye med å bruke entømstoppen hele tiden. Og for en rytter som er vant med å bremse med to tøyler, krever det jobbing å lære seg å bare ta i en. Det viktigste for læringen i denne prosessen er rytterens timing på ettergiften. Jeg gir etter i tøylen så fort hesten gir meg det jeg vil ha. Jeg passer også på å alltid begynne forsiktig når jeg tar i tøylen, så øke gradvis til jeg får svar.

Tar så lite som jeg må, men så mye som jeg trenger. Jo bedre timing jeg har på ettergiften, jo fortere lærer hesten.  

Spørsmål?